Mercurys historie begynner egentlig i 1937. Ford Motor Company hadde på denne tiden et stort prisgap mellom de eksisterende modellene på programmet. Den dyreste Forden som kunne kjøpes i 1938, en Deluxe Pheaton, kostet $820, mens den billigste Lincoln, Zephyr Coupe, kostet $1.295. De som ønsket en bil i prisklassen mellom dette, måtte henvende seg til andre merker som Buick, Desoto og Oldsmobile. Dette medførte at FoMoCo mistet salg for millioner av dollar, og de behøvde sårt en bil som kunne fylle hullet i modellspekteret.
Edsel Ford, som på denne tiden hadde ansvaret for designavdelingen, fikk i oppgave å utvikle denne nye bilen. I juli 1938 stod de to første kjørbare prototypene klare. Pilot produksjonen startet 21 September samme år, og den 4. november ble bilen introdusert for et kjøpelystent publikum.
Navnet på den nye bilen var et hett diskusjonstema. Av 104 forslag, valgte Edsel navnet Mercury. At denne avgjørelsen ble tatt rett før introduksjonen kan man se ved at de første bilene faktisk ble levert med navnet Ford Mercury på hjulkapslene. Dette ble senere endret til Mercury 8.

1939 Mercury
Bilen ble bygd på et chassie med 116" akselavstand. Motoren, en sideventilert V 8, utviklet 95 hp v 3.600 omdreininger, og hadde et sylindervolum på 239 kubikk tommer. Topphastigheten ble oppgitt til 90 mph. og bilen aksellererte fra 0 til 60 miles på 13.3 sekunder. Det ble levert fire modeller, en to dørs sedan $ 916, en sedan coupe $957, en firedørs town sedan $957, og en convertible coupe til $1.018. Alle bilene veide ca.1.500 kg. Mercury kunne tilby et av de mest aerodynamiske karrosseriene for tiden, hydrauliske bremser og synkronisert 3 trinns girkasse. Mercury hadde også historiens første to ekrede ratt. Bilen ble meget godt mottatt av publikum og bilpressen, og salget for 1939 modellen ble 69.135 biler.

1940 Mercury
Den store nyheten for 1940 var en 4 dørs convertible sedan til $1.212. Andre nyheter for 1940: Nytt dashbord i blått og sølv, bedre varmeapparat med defroster, bedre beinplass bak og bedre innvendig bredde, og gearvelgeren ble flyttet fra gulvet til rattstammen. Utvendig fikk bilen en litt annen grill og front støtfanger, sealed beam frontlykter og nye rektangulære baklykter. Det ble også gjort forandringer på listverk på panseret. Chassiet ble oppgradert med stabilisatorstag foran, og boltmønsteret på felgene ble endret. Prisene økte med fra $30 for coupeen til $61 for convertible modellen. Nytt for året var også at toppen på convertible modellen ble vacumstyrt i stedet for manuell som året før.
Årsproduksjonen steg til 86.685, mens den nye convertible sedan solgte kun i 979 eks. og forvant derfor i 1941.

1941 Mercury
I 1941 forsvant noe av merkets egenart, da det nå fikk et helt nytt basiskarrosserie som de delte med Ford. Forskjellene var likevel åpenbare, da Mercury fikk en økt akselavstand på 118" mens Ford hadde 114". Forandringene i 1941 var i grove trekk: lengre, høyere, bredere, større frontrute, tynnere takstolper og mere kantete skjermer. Teknisk sett var bilen nesten uforandret, men den gjennomgikk uvanlig mange endringer i modellåret. Ekspertene beskriver ofte 1941 modellen som en tidlig, en midtår og en sen utgave. Nytt for året var stasjonvogna. Denne var som vanlig på denne tiden bygd i tre, og tresortene som ble brukt vat lønn og bjørk. Den kom med hudseter i blått, rødt eller beige, og kostet $ 1.141. Mercury kunne også for første gang by på en 3 seters business coupe $885. Andre modeller for året var Five Window Coupe $910, Sedan Coupe $977, Tudor Sedan, $946 og Town Sedan $ 987. Mercury produserte bil nummer 200.000 den 13. februar 1941, og produksjonen økte for tredje år på rad til 98.412 .Dette førte Mercury opp på 11 plass i salgsrankingen, og gikk med det forbi godt etablerte merker som Nash, Hudson, Packard og Cadillac.

1942 Mercury
De nye modellene ble presentert for publikum 10. september 1941, og bød på økt motorstyrke, bedre komfort og bedre bremser, men forandringene fra året før var omfattende. Bilen fikk ny front design og totallengden økte med 4", mest på grunn av nye støtfangere. Sporvidden ble økt med 2" bak, og felgbredden ble økt fra 4 til 5 tommer. Fjærene ble også kortet ned slik at bilen ble 1 1/2 " lavere. Bilen fikk igjen et nytt instrumentpanel og ratt. For første gang kunne man få en "automatisk" girkasse i en Mercury, kalt Liquamatic Drive. Denne girkassen var egentlig en halvautomat, men man likte vel å ta i litt når de beskrev nyhetene, da som nå. Økningen av motoreffekten fikk man ved å forandre innsug og eksosmanifoldene, kompresjonen ble økt til 6,4:1 og en ny Chandler-Grove forgasser erstattet den gamle Ford forgasseren. Modellprogrammet forble omtrent det samme som i 1941, men prisene økte nok en gang, fra $78 for coupe til $119 for stasjonsvogna. På grunn av at USA gikk med i den andre verdenskrigen, ble produksjonen av sivile biler stanset 10. februar, og produksjonen ble bare 24.704 biler. Av disse ble kun 774 levert med Liquamatic Drive, og denne girkassen ble ikke tilbudt etter krigen.

1942-1945
Det ble ikke produsert noe med navnet Mercury i krigsårene, da FoMoCo brukte alle tilgjengelige ressurser til å lage krigsmateriell. Det ble bygd endel ambulanser på Mercury Coupe basis av et firma i Wisconsin, men dette var ikke i regi av FoMoCo.
Derimot skjedde det andre ting som hadde omfattende betydning for Mercury i etterkrigsårene. I mai 1943 døde Edsel Ford etter en tids sykdom. Mercury hadde vært Edsels viktigste bidrag til Ford Motor Company, og nå måtte andre ta ansvaret for hans hjertebarn. Tynget av sønnens død og egen alderdom misskjøttet Henry Ford selskapet i krigsårene, før Edsels enke til slutt truet med å selge hele sin aksjepost i FoMoCo hvis han ikke gikk av og overlot plassen som President til sønnesønnen Henry Ford II.
Bare 28 år gammel, overtok Henry Ford II lederplassen i Ford Motor Company. Han satte umiddelbart igang omfattende reorganiseringer i bedriften, og en av forandringene var at Lincoln-Mercury i oktober 1945 ble en helt separat divisjon i konsernet.

1946 Mercury
Etterkrigs produksjonen kom i gang igjen 1. november 1945, og Mercury kom i 5 modellvarianter, som foruten små kosmetiske endringer, var like 1942 modellen. Det ble også satt en ny modell på programmet, en "woodie" kabriolet kalt Sportsman Convertible. Forandringene fra 1942 modellene bestod i en annen utforming av grill, og motoren fikk små usynlige forbedringer. Man sluttet også å kalle bilene Mercury 8. Heretter skulle de hete bare Mercury. Prisene gikk betydelig opp etter krigen på grunn av etterspørselen etter nye biler, og en Sedan Coupe kostet $1.509. Den dyreste bilen dette året var Sportsman Convertible til $ 1.711. Det ble lagd 80.858 av1946 modellen.

1947 Mercury
Modellåret startet så sent som 19 Februar 1947, men bilene hadde få forandringer å by på. Det som ble forandret mest var prisene som gikk opp med mellom $150 og $300 på de forskjellige modellene. Sportsman Convertible ble kuttet fra modellprogrammet grunnet dårlig salg. Eneste synlige forandringer fra året før var at den lakkerte rammen rundt grillen nå var forkrommet. Listene på panseret ble også kortere, og panseremblemet fikk en annen farge Foruten dette fikk bilene noen oppgraderinger av det elektriske anlegget. Produksjone endte på 86.383 biler dette året hvorav bare 34 var av typen Town Sedan two door. Mercury endte på 9. plass i produksjonsrankingen dette året.

1948 Mercury
Igjen et år med minimale forandringer. Modellutvalget ble redusert til bare fire utgaver, noe som var forståelig når det var en helt ny bil på trappene. Speedometeret og nye bumper- guards var de eneste synlige forandringer. Nok en gang steg prisene, og for
$ 1.645 kunne du få en Sedan Coupe. La du på $ 15 fikk man en Town sedan. Prisene for Convertible og Station Wagon var henholdsvis $2.002 og $ 2.207. Det ble bare lagd 50.268 biler dette modellåret, noe som førte Mercury ned til en 10. plass på salgsrankingen. Dette var allikevel ikke så rart, tatt i betraktning av at den nye 1949Mercury ble introdusert allerede 29. april 1948.