1959 Mercury Park Lane convertible, følg restaureringen trinn for trinn. 2001 del 1

Litt spennende er det når den nye delen man har lagd skal prøvemonteres, og denne gangen passet det som hånd i hanske. (ikke alltid det går så greit). Deretter falset jeg den gamle delen av bakskjermen og slo hull i den nye delen der den skal punktsveises. Til min egen begeistring blir resultatet over all forventning, og det skal ikke være mulig å se at denne skjermen er hjemmelagd.

Januar
Etter en periode med juleribbe, kulde og mer enn nok ryggplager er jeg så vidt i gang igjen. Det første som stod på programmet nå var å få skikk på høyre bakskjerm. Jeg hadde bestemt meg for å lage hele nedre delen ny, selv om den bare var rusten de nedre 3 cm. Da fikk jeg fjernet bulkene i samme operasjonen, og skjøten kom på et mere hendig sted.

Da det bakre ytterpanelet var fjernet, sveiset jeg inn nye plater i nedre del av innerpanelet, da dette også var rustent. Det viste seg også å være en del rust innvedig i skjermbuen, og dette ble også fikset.
Så til ytre delen. For den som tror at det bare er å kjøpe rustreparasjonsdeler til en 1959 Mercury, må jeg fortelle at så ikke er tilfellet. Her må alt lages for hånd. Som sagt, så gjort.

Det neste på programmet var å få i orden fremre delen av baksjermen og kanalen. Det så egentlig ut til å være i bra stand her, men litt hard banking fikk meg til å ane at så ikke var tilfellet. Platene ga ikke den rette klangen, og jeg besluttet derfor å begynne å skjære. Det viste seg at det var to musebol inne i kanalen, og den var derfor ganske rusten innvendig, og ville antakelig ha gitt meg problemer senere. Derfor bestemte jeg meg for å bytte ut det meste her også.

Fremre delen av hjulbuen og innerskjermen var heller ikke i helt topp stand og denne ble også erstattet med friske plater. Mye av det jeg skifter her kunne fått vært med videre, men jeg hater å ikke være helt sikker på at det jeg gjør blir bra nok, derfor blir det alltid mere arbeid enn det en forventer. Men hvem har dårlig tid?

Etterhvert som man sjekker ut ting, ender det med at man finner mere rust enn ventet. Så også med kanalen, og det endte med at jeg skiftet hele greia. Da skulle det i allefall ikke være noe skjult rust igjen, og endelig er sveisingen på høyre side av bilen ferdig.
Kanalen på venstre side var ikke på langt nær like rusten, den var derimot bulkete, så den ble også byttet.

Så var det endelig tid for å sette på toppen av karosseriet. Litt vanskelig å håndtere denne delen ble det med råtten rygg og bare to armer, så jeg fant ut at det var greit å stroppe den i taket, da den måtte løftes av og på endel ganger før alt passet.. Denne delen er ikke ferdig rustsveiset, da jeg fant det klokt å ha den installert på bilen før jeg reparerer rustskadene i den. Det er veldig lett at en slik del kommer ut av fasong når en begynner å kappe og sveise i den, og med den montert på bilen har jeg det hele under mer kontroll.

Da toppen av karosseriet var kommet på plass, var turen kommet til å montere alt det andre som hører til av invendige paneler og braketter til baksete med mere. Litt klunder ble det for å få alt til å passe, men nå sitter det der. Det blir selvfølgelig spennende å montere bilen videre når den tid kommer, da jeg egentlig ikke får visshet om at alt passer 100% før dette er gjort.

Her er også bagasjelokket lagt på for å teste om det passet i åpningen. Dessverre kan man ikke påstå at så var tilfellet, og jeg må innrømme at jeg ser et stort problem med å få dette til å passe godt. Uansett, det er ingen grunn til å stri for mye med dette nå, da hele delen mellom bagasjelokk og bakruta i cabben må skiftes senere.

Februar
Javel, det går smått fremover nå. Det er kaldt, og nesten umulig å holde forsvarlig temperatur i garasjen. Derfor har jeg stort sett latt garasjen stå i fred, og i stedet kost meg med Paralgin Forte (ryggen er vond i kulda) og pusset litt kromdeler foran vedovnen. Det er alltids litt man kan gjøre innomhus også. Instrumentpanelet måtte bygges om, da jeg kommer til å tilføre noe ekstra utstyr på bilen som ikke fantes før, deriblant speed- reminder og air condition.

Jeg har forresten også lagd de nødvendige huller i torpedoveggen og prøvemontert air condition anlegget på bilen i samme slengen. Jeg har også sparklet og pusset rattet til bilen, da dette var fullt av sprekker. Til slutt kan jeg nevne at jeg har dratt alt av ledninger til bilen inn i stua , og plukket ut de ledningene jeg vil bruke. (anbefales ikke for dem som har samboer, katter eller barn). Gamle ledninger har en tendens til å være dårlige, og jeg hadde etter hvert 3 komplette elanlegg og velge fra, noe som er ganske greit skal en få alt til å virke.

Selv om det har vært relativt stille i garasjen i det siste, har jeg fått sveiset litt. Bakenden på 59 Mercury har noen utrolige konstruksjoner som nærmest er lagd for å ruste opp. Dette resulterte i at jeg måtte bytte hele bakre del av bagasjerommet og nedre del av bakplaten. Dette er det faktisk vanskelig å få til på en god måte, men etter litt fundering på framgangsmåten fikk jeg knekt plater og tilpasset disse så det passet greit. Også deler av bakre karosserifeste måtte lages nytt. Bakplaten på bilen hadde også noen underlige huller etter at noe rart har vært montert på bilen. Av samme årsak var platen og kanten mot bagasjelokket bulket. Hullene ble derfor sveiset igjen, og bakplaten rettet. Nå er det neste som står på programmet å løfte karosseriet av rammen. Følg med!

Og her henger karosseriet i taket.... Jeg var så heldig å få hjelp av en nabolaget som tilbød seg å ta i et tak, og da går alt så mye lettere. Karosseriet veier egentlig ikke mye når det er plukket rent for alt, og det ble heist opp ved hjelp av en talje og jekkestropper. Vanligvis setter de fleste karosseriet på bukker, men jeg foretrekker å henge det i stålbjelkene jeg har i taket. Dette gir bedre tilgang til undersiden av bilen og større fleksibilitet.