Det første jeg ville gjøre etter lakkering var å lage og installere det elektriske anlegget inne i bilen. Litt av grunnen til at jeg ville gjøre det nå, var at det fort blir veldig mange turer ut og inn av bilen mens man jolder på med slikt. Dette er det derfor mye letter å gjøre før dørene er montert på bilen, og sjansene for å få noen riper eller lakkskader er også minimale.
Bilen min blir oppgradert med en del ekstrautstyr som ikke fantes originalt på akkurat min bil, blant annet airconditioner, speed reminder og town & country radio (selvsøkende radio). Derfor ble jeg også nødt til å lage nytt kabelanlegg som passet til en bil med dette utstyret. Dette er en grei oppgave så lenge man har koblingsskjema tilgjengelig, men det tar tid.
En annen oppgave som må gjøres samtidig er å legge opp alle vacumslanger. På en slik bil er nesten alt styrt av vacum, så det blir en ganske voldsom mengde slanger.
Det neste på programmet var å bolte fast karosseriet på rammen. Det har nemlig hele tiden bare ligget løst, men nå måtte det festes før jeg kunne jobbe videre. Det er en møysommelig jobb å shimse opp alle festene slik at bilen blir riktig i døråpninger. Om man har lykkes 100% vet man egentlig ikke før man har kjørt de første turene med bilen.
I gulvet på bilen la jeg inn tykke gode blymatter som jeg kjøpte på KaMa på Lørenskog. Dette er et must for meg da jeg ikke liker støy og romling i karosseriet etter montering. Så var endeligi tiden kommet for å montere dørene på bilen. Da ser man jo også fort om karosseriet sitter OK på ramma. Og på denne bilen ble det overraskende bra.
Det neste jeg valgte å gjøre, var å legge opp alt som skulle til for å få prøvestartet motoren. Hele elanlegget i motorrommet ble lagd nytt med riktige koblinger og fargekoder på ledningene. Vannslanger ble også lagt opp, og selv om motoren på bilder så komplett ut, var det mye jobb som gjenstod før den kunne startes. Stag og overføringer til girkasse ble montert, og bremsene ble koblet opp. Til slutt var det tid for prøvestart, og da fant jeg for tut at forgasser måtte overhales. Servostyringen lakk også som en sil, så der måtte det også reparasjoner til. Da dette var gjort var det tid for et nytt forsøk, og denne gangen gikk motoren silkemykt og fint uten noe oljesøl eller påviselige ulyder. Litt usikkert er det allikevel da den kun har gått på fri eksos.
Endelig kunne jeg montere cabstativet. Her er det fint å ha et likt stativ å se på, da det ellers kan bli ganske håpløst å få alle bolter, splinter, foringer og stag på rett plass. Heldigvis har jeg cabstativet fra min 60 Mercury tilgjengelig, og kunne se på det. Det gikk greit å få det sammen, og er godt fornøyd med resultatet.
Frontruta til bilen ble også montert samtidig. Litt spennende var det, da jeg har har hørt at disse lett sprekker.
2004,
del 3
cab for noen år siden, og hadde heldigvis noen lister han kunne avse. Han var til og med så snill at han plukket noen av delene jeg trengte rett av sin egen bil. Takk Conny!
Bjørn Støkker trådte også støttende til og ofret fine washboards og noen lister fra sitt lager av 1959 Mercury deler. Dermed var det klart for time på time med hammeren, slipepapiret, og til slutt polermaskinen for å få listene til å se ut som de kommer rett fra fabrikken. For å si det svært mildt, dette er en drittjobb jeg kunne klart meg uten . . . . .
Nå begynte det å krible etter å få montert litt blanke deler på bilen. Desverre hadde jeg et stort problem. Jeg manglet nemlig fortsatt mye av listene til bilen. Da er det godt å ha bekjente som har noe smått og godt i bakhånd. I Sverige hadde Conny Nordberg hogd en 59 Park Lane
Dette ble det siste for i 2004. Den 26. august gikk turen til Rikshospitalet hvor jeg endelig ble operert for nakkeprolaps. Det tar tid å komme i form igjen etter slike inngrep, så noe mer blir det ikke gjort før til neste år. På dette bildet er forøvrig de nye hjulene med originale 9.00-14 white side dekk montert på bilen. Lekkert?
Da det elektriske anlegget endelig var kommet på plass, kunne jeg sette inn dashbordet og instrumenter. Samtidig satte jeg også inn rattstammen, som var overhalt med nye lagere og foringer til girvelger. Dashbordpolstringen har jeg ikke fått til bilen enda, men den er forhåpentligvis på gang i Sverige hvor RD Autoline skal reprodusere disse til vinteren. En litt morsom detalj for de som har sans for slikt er at alle pedaler til bilen er nye. Dette er deler som er nesten umulig å få tak i, så jeg er litt stolt over å ha klart akkurat det.
Men fint blir det bare man er tålmodig nok. Her er noen deler montert på bilen. Monteringen er jo en skikkelig kosejobb i forhold til mye annet jeg har gjort. Svært lite kan måle seg med å montere NOS (New Original Stock) deler på sin nyrestaurerte bil.........
