Mine Dobermann Stroll's Avalon og Doberpride black perfect Ona

På denne siden vil jeg presentere mine hunder som er av rasen Dobermann. Jeg har hatt gleden av å ha noen flotte representater for rasen siden 1993, og kan i dag ikke tenke meg en annen type hund.

Donner,
Min første Dobermann.

Min første Dobermann endte opp hos meg av en ren tilfeldighet. Han var en villstyring som ingen ville ha, og da jeg hørte om ham første gangen, var det fordi han skulle avlives. Han var nemlig totalt gal, og var blitt levert tilbake til oppdrette av valpekjøpere. Dermed fikk jeg lyst til å prøve om det var mulig å få skikk på en så "umulig" hund. Derfor la jeg alle krefter inn i oppgaven. Jeg ble etterhvert rikelig belønnet med en snill og hengiven hund, og vi hadde et nært og helt utrolig forhold til hverandre til han ble syk og døde 8 1/2 år gammel. I dag har jeg en flott hannhund (Avalon) og en nydelig tispe (Ona) Du kan lese mer om begge to lenger ned på siden.

Jeg kan vel like gjerne la Avalon fortelle litt om seg selv:

Vov! Jeg ble født 9. April 2001. Som liten valp var jeg det mest aktive vesen på 4 bein som matmor noen gang har opplevd. Det første året vi bodde sammen klarte jeg kunststykket å utforske (Gry kaller det å ødelegge) det meste i huset vårt, blant annet 2 overmadrasser, ca 10 lakener, et par salonger, en videospiller, solbriller, strikkegensere, sko, fjernkontroller, kalkulator, digitalkamera, og masse mer. Som dere skjønner er ikke Gry tilhenger av å ha hund i bur innendørs, så da kan hun ha det så godt. Alle valper har jo rett til å leke! Men så ble jeg litt mer voksen, og da skjønte jeg at Gry ble lei seg når alt jeg lekte med gikk i stykker. Så da sluttet jeg med det. Nesten. Jeg synes nemlig at det fortsatt er moro å grave hull i hagen. Denslags blir man nemlig aldri for stor til! Ellers er jeg verdens snilleste hund og koser meg dagen lang.

Litt om rasen Dobermann

Rasen kommer fra Tyskland der den ble avlet fram av en herremann ved navn Louis Dobermann en gang mellom 1870 og 1890. Det sies at han trengte en uredd hund til sitt arbeid som skatteinnkrever, men historiene varierer fra sted til sted. Hvilke raser som ligger til grunn for Dobermann er ikke sikkert kjent.
Rasen av i dag kan beskrives som middelsstor, kraftig og muskuløs bygget. Elegant med stolt holdning, den har et temperamentsfullt vesen og gir inntrykk av beslutsomhet.
Den skal ha nesten kvadratisk kropp, spesielt gjelder dette hannhunder.
Høyden skal være for hannhunder 68 - 72 cm, og for tisper 63 - 68 cm
Vekt for hannhunder: ca. 40 - 45 kg. Tisper: ca. 32 - 35 kg

En Dobermann skal være vennlig og rolig, trofast og barnekjær i familien. I rasestandarden sies det at den skal ha middels temperament og skarphet.
Den skal være trofast, uredd, nervesterk, vaktsom og modig. På grunn av sin intelligens, sitt naturlige vaktinnstinkt, en velutviklede luktesans, sin arbeidslyst og at den er lett å dressere, er den en utmerket familie-, vakt- og brukshund.

Den 26 November kom Ona feiende inn i vårt hus 11 måneder gammel. Jeg og Avalon hadde lyst på en hund til, men ettersom jeg ikke ville ha en valp, passet det fint å overta Ona.

Ona er opprinnelig fra Helgeroa, hvor hun ble født hos oppdretter Alf Ivar Gusland 28-12-2003. Hun er ei lita og vakker doberjente som er utrolig glad i Avalon, eieren sin og mat. . . . i motsatt rekkefølge. Hun har et herlig gemytt, og er snill og glad dagen lang. Litt mer vaktinnstinkt enn Avalon har hun nok, og stakkars den katten som tråkker på vår plen.

Til venstre er Ona 11 måneder og koser seg med et griseøre etter en tur i skogen.