Restaurering av 1966 Park Lane convertible

Det hele begynte med en bil som så veldig bra ut, men man kunne se at enkelte ting behøvde noe oversyn. Et teppe som var slitt, el.vinduer som gikk tregt,sliten cab, osv. Da jeg fikk ut teppene og fant ut at jeg ikke hadde noe gulv å legge de nye teppene på, ble planene endret. Her måtte det sveises litt også.

Det så ikke innbydende ut under panseret. De opprinnelige 330 hestekreftene motoren var oppgitt til, hadde nok med tiden funnet seg et annet beite enn i motorrommet mitt, så et fullt oversyn var ikke dumt. Bilen ble derfor plukket ned for en total restaurering.

Rustne gulvplater ble byttet mot orginale plater fra en donor i California, før karrosseriet ble heist av ramma. Ramma ble deretter sandblåst og lakkert, og alle slitedeler ble erstattet med nye.

Det rustfrie karrosseriet ble deretter lettet for masse gammel tectyl og overflaterust, før det ble lakkert og satt på ramma igjen. Dette høres kansje greit ut, men for dere som har gjort noe tilsvarende, vet dere at dette er en utrolig drittjobb, som tærer på lysten til å fullføre prosjektet.

Med karrosseriet på plass og nyoverhalt motor og automat tilbake i ramma, var det tid for et omfattende grunnarbeid, før bilen ble lakkert i deler.Bilen ble også lakkert to ganger da jeg ikke var fornøyd med fargenyansen den første gangen. Beige er en farge som lett blir kjedelig, og dette ville jeg ikke ha noe av, så det endte med at jeg blandet lakken selv, for å få den opprinnelige fargen som bilen hadde som ny.

Skal man restaurere en gammel bil og bli fornøyd med resultatet, er det bare en ting som gjelder : NOS DELER.

Det kan være vanskelig å finne originaldeler til disse bilene, og enkelte deler er det nesten umulig å oppdrive. Derfor er det stor stas når sendingene kommer fra U.S.A. med godsakene. Nå var det bare å begynne å montere bilen. Dette er svært tidkrevende på en sekstitaller som er fullstappet med ekstrautstyr. For det skal ikke bare monteres, alt skal virke som da bilen var ny også.

Interiøret ble trukket opp i originalmateriale, som jeg etter mye strev fant i USA. Det opprinnelige trekket var ikke så mye slitt, men hadde falmet endel med tiden. Bagasjerommet ble lakkert som originalt, og de korrekte mattene lagt i. Som du kan se er det ikke helt ferdig på dette bildet. Jeg la ned enormt med tid på motor rommet, da jeg ville at dette skulle holde like høy standard som bilen forøvrig. Til slutt var det cabmontering som gjenstod. Dette ble forsøkt gjort av Buland Autointeriør, men resultatet ble mislykket.

Alt tatt i betraktning er jeg fornøyd med resultatet. Bilen føles "ny" igjen, og bevis for at andre synes den er like fin som jeg, fikk jeg da bilen ble kåret til fineste sekstitaller på årets Oslomønstring (1999)