1949 Mercury
Det var en fullstendig ny bil som ble presentert for publikum 29. April 1948. Den var lengre, 5", bredere, 3-1/2" og 4-1/2 tommer lavere enn sin forgjenger. Dette var et resultat av omfattende forarbeid i Lincoln-Mercurys design studio. Det første utkastet til det som ble 1949 Mercury ble gjort allerede i 1943, da som en stilstudie for Ford. Dengang var planen at etterkrigs modellprogrammet skulle inneholde seks forskjellige biler. En stor og en liten Ford, en stor og en liten Mercury, og endelig en stor og en liten Lincoln. Henry Ford II, som i mellomtiden hadde overtatt sjefsstolen i Ford Motor Company, ansatte nye folk med nye ideer, og resultatet ble at den minste Ford modellen ble ansett som for liten for det Amerikanske markedet og ble derfor sendt til Europa, hvor den ble kjent som Vedette. Den store planlagte Ford modellen ble ansett for å være for stor til å konkurere med Chevrolet, og dette ble dermed utgangspunktet for den nye Mercury. Det hører med til historien at det som i utgangspunktet skulle bli den nye Mercury, endte opp som Lincoln, og Ford hastet i vei for å designe en helt ny Ford. Prosjekteringen av den nye Mercury startet november 1946, og allerede juli året etter stod den første håndbygde prototypen klar. Det ble i alt lagd 15 slike håndlagde prototyper til en kostnad av $50.000 pr. bil.
1949 Mercury kom i 3 forskjellige utgaver. En Convertible Coupe, en Six-passenger Coupe og en Sport Sedan. Modellspekteret ble senere utvidet med en 2 dørs stasjonsvogn, som ble bygd på Fords chassie.
På den tekniske siden var det mange store forandringer. Motoren ble større, 255,4 kubikk tommer, og utviklet nå 110 HK. Det var også andre forandringer under panseret: ny forgasser, automat choke, nye topper, nye manifolder, og et forbedret kjølesystem. Manuell 3 trinns girkasse var fortsatt standard, men den kunne nå fåes med overdrive.
Forstillingen hadde uavhengig fjæring, og det ble brukt spiralfjærer. Chassiet forøvrig var bygd over samme lest som før, men sporvidden ble økt med en 1/2 tomme.
Utstyrsnivået ble høynet vesentlig, og convertible modellen hadde elektriske vinduer og elektrisk justerbart sete som standard. En av de mest populære tilvalg på utstyrslista dette året var fenderskirts.
Prisene på 1949 Mercury økte vesentlig, og en convertible kostet nå $ 2.409. Coupeen ble priset til $1.948, Sport Sedan til $2.031 og stasjonsvogna kostet $2.715.
Produksjonen av 1949 modellen nådde 301.319 eksemplarer, noe som var over tre ganger så mange som den forrige rekorden. Bilen ble en slik fulltreffer at flere av FoMoCo`s fabrikker måtte legge om driften til å produsere kun Mercury.
Det ble gjort enkelte forandringer i modellåret, blant annet ble den tredelte bakruta erstattet med en hel. Ramma ble forsterket og dørhåndtakene ble byttet med konvensjonelle med trykknapper, da det viste seg at de første som var til å dra ut, skapte problemer.
Som en kuriositet kan det nevnes at Mercury med 1949 modellen prøvde å treffe et langt mer konservativt publikum enn de hadde hatt før. I ettertid kan man vel påstå at her feilet de totalt. Modellen ble fort ansett som "the rebell auto" og allerede høsten 1949 dukket de første customiserte utgavene opp i amerikanske bilblader. Bilen ble fort synonym med ungdomskultur i USA, og den er for all ettertid forbundet med customizing.

1950 Mercury
Det var få åpenbare forandringer dette året. Selv om det kan se ut som bilen fikk en helt ny grill, ble de fleste delene der også brukt om igjen. Derimot var hele instrumentpanelet nytt. Selve motoren var den samme, men den hadde fått ny vannpumpe, kjølevifte, bensinpumpe m.m. Den velkjente tretrinns girkassa var fortsatt med, og ingen forbedringer ble gjort på understellet. Det ble allikevel lagd noen biler med den nye Merc-O-Matic fullautomatiske girkassen dette året, men disse ble ikke tilbudt det vanlige publikum.
Den første Mercury Monterey så dagens lys i 1950, som et svar på GM`s fancy hardtop biler. Monterey var en opphotta coupe med vinyltak og skinninteriør, og så i de flestes øyne like godt ut som en hardtop. Den ble allikevel ikke den suksessen man håpet på, og få biler ble solgt. En av de helt store begivenhetene for Mercury dette året, var å bli valgt som Pace Car for Indy 500 løpet. Bilen ble ført av Benson Ford på Indianapolis Motor Speedway 30 Mai, 1950.
Den populære 1950 modellen ble produsert i 294.658, og Mercury bygde sin bil nummer 1.000.000 dette året. Prisene gikk ned noe dette året, og varierte fra $1.875 for den enkleste coupe modellen, til $2.560 for stasjonsvogna.
Mercury endte på niende plass på salgsrankingen i 1950.

1951 Mercury
Den store nyheten for Mercury i 1951 ble Merc-O-Matic gearkassen, som nå endelig var klar for det vanlige publikum. Karrosseriet gjennomgikk omfattende kosmetiske forandringer, med blant annet nye og lengre bakskjermer, ny bredere grill som strakk seg helt ut til hjulbuene, nytt panseremblem og listverket fikk større bokstaver presset inn på forskjermene. Alle modellene fikk heldekkende hjulkapsler, noe som bare hadde vært tilgjengelig på Monterey tidligere. Bilen fikk også en ny og større bakrute.
Motoren ble oppgitt til 112 HK v. 3.600 rpm., en økning på 2 HK fra året før. Effektøkningen var kun et resultat av forandrede innstillinger av tenningspunkt og ventilklaring. Det var få tekniske forandringer, og de som ble gjort var i hovedsak for å tilpasse den nye automaten til bilen.Nytt på utstyrslista i 1951 var lys i askebeger og makeup speil m. leselys. Andre populære tilvalg for året var tåkelys, "gangster cap", fenderskirt, spotlight og pynteringer på felgene.
Mercury benyttet den nye girkassen hemningsløst i sine annonsekampanjer dette året. Ford Motor Company i samarbeid med Borg Warner hadde brukt fire år på utviklingen. Girkassen skilte seg vesentlig fra andre automater på markedet, Bl.a. var den den første automaten med girvelgerinnstillinger som vi kjenner det i dag med P-R-N-Dr-Lo
Modellspekteret for 1951 var det samme som i 1950, men etter kort tid forvant den rimeligste coupeen (72A) fra programmet. Tilbake hadde man da Six-passenger coupe, Convertible coupe, Sport Sedan, Monterey Coupe og Station Wagon. Prisene ble i snitt senket med $ 30.
Alle fabrikkene som produserte Mercury ble stengt den 10. desember 1951 for omlegging til 1952 modellen, og man hadde da produsert 310.387 biler.